søndag 13. november 2011

Skolementor som verktøy for skoleledelsen

Under forelesninga den 14.september har jeg formulert ulike ledelsesutfordringene i tilknytning til IKT:
·         Greie å få alle med (på et minimum)
·         Greie å følge opp og holde trykket i hverdagen
·         Tilstrekkelig fokus på læring, ikke tilfeldige happeninger
·         Framstå/være rollemodell på en troverdig måte
·         Oppmuntre og støtte ildsjelene i ”gode og vonde ” dager
·         Anerkjenne den enkelte for det han/hun er god til

Konklusjonen i notatene er: Vi våger mer når vi står trygt der vi står!

I samme forelesning sier Leif Martin Hokstad at IKT må knyttes til læringsmål, brukes i veiledning, læring og undervisning. Erstad (Erstad 2005) beskriver en digitalt kompetent skole med vekt på:
·         Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen
·         Visjonær styringsinstruksjon
·         Innovative digitale ressurser
·         Infrastruktur
·         Lærernes pedagogiske kompetanse
·         Fleksibelt læringsmiljø
·         Elevene som kunnskapsprodusenter

Et spørsmål som melder seg hos meg er: Hvor trygt står vi (som ledelse) i forhold til kjennskap til hvor vi står?

Bare noen få av disse punktene kan få enhver skoleleder til å få dårlig samvittighet og bli rimelig svett i forhold til utilstrekkeligheten og mangelen på å ha alt på plass. Artikkelen, ”Digitalt kompetent skole? – Skolementor som verktøy for skoleledelsen understreker også dette, men gir samtidig svar på noen av de utfordringene som tilsynelatende mange skoler kaver med. På samlinga gjennomgikk vi, i grupper, punktene: visjon og plan, skolens ressurser, kartlegging av skolens behov og digital kompetanse. Gruppearbeidet var inspirerende og der og da var jeg motivert for å bruke dette på egen enhet så fort som mulig.

Hos oss har vi valgt å fokusere spesielt på de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanen. I løpet av en treårsperiode skal alle de fem ferdighetene være implementert i ungdomsskoleløpet. Selv om de grunnleggende ferdighetene skal være en del av undervisninga i alle fag, har vi valgt å organisere det slik at det på 8.trinn spesielt skal legges vekt på lesing, på 9.trinn regning og digital kompetanse og på 10.trinn muntlig og skriftlig kompetanse. Neste skoleår står tredje og siste år med implementering for døra. Digital kompetanse skal da være den grunnleggende ferdigheten som spesielt skal fokuseres på et av trinnene.

Dette aktualiserer verktøyet ”skolementor” for alvor. Alle punktene som er opplistet tidligere vil da bli avgjørende for om innføringa lykkes. Jeg tror at en gjennomgang og nivåsetting innenfor de ulike områdene som skolementor vektlegger kan være en god støtte og bevisstgjøring for oss som skole i denne prosessen for å bevisstgjøre oss som lederteam i forhold til de styrkene og svakhetene en slik integrering av digital ferdighet vil kunne gi. Jeg tror i tillegg til lederteam at også IKT-ansvarlig bør være delaktig i en bruk av dette vurderingsverktøyet.

Jeg har ofte sett at det har vært en utfordring å forankre utviklingsarbeid i hele vår organisasjon. En slik gjennomgang tror jeg dermed vil være nyttig og jeg har bestemt meg for at jeg skal foreslå for lederteam at vi gjennomfører denne vurderingen i forkant av siste innføring av grunnleggende ferdigheter hos oss. Kanskje kan også konklusjonen i starten av innlegget: Vi våger mer når vi står trygt der vi står - kanskje våger vi som ledelse også mer når: Vi vet hvor vi står?

Ved vår skole er vi organisert i tre trinn, bestående av tre arbeidslag. Vil det være hensiktsmessig om en eller flere av arbeidslagsmedlemmene er delaktige i denne gjennomgangen for å få en enda bredere forankring. Om noen har erfaringer i forhold til hvem og hvor mange som bør delta i en slik kartlegging hadde det vært interessant å høre hvordan det har fungert.


Litteratur
Artikkel hentet fra kompendium: Master i skoleledelse, Modul 7, IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling (2011): Laugsand, O. og Halvorsen, K.A. (2011). Digitalt kompetent skole. Skolementor som verktøy for skoleledelsen

Notater fra forelesning av Leif Martin Hokstad, 14.september 2011

2 kommentarer:

  1. Skolementor er et bra verktøy for å få kjennskap til hvor skolen står i forhold til digital kompetanse. Hvem som skal være med i denne gruppen kan nok sikkert variere fra skole til skole. På vår skole som har ca. 150 ansatte, diskuterte ledergruppen (12 stk) alle utsagnene i skolementor, og reflekterte/diskuterte hvilket nivå vi tilhørte på hvert utsagn. Dette arbeidet ble gjort litt over tid, der hver avdeling forberedte seg på utsagnene. Det ble vanskelig på enkelte områder å enes som skole om hvilket nivå vi skulle velge, men hovedtrekkene ble ganske riktige. Rapporten i etterkant har vært til stor nytte og hjelp for videre arbeid i lederteamet, og for skolen. Vi fikk oss noen overraskelser som vi ikke hadde tenkt på forhånd. Anbefaler å gjennomføre opplegget i skolementor, men er usikker på om hele personalet bør involveres. Vi valgte å gjøre dette i lederteamet som et grunnlag for refleksjon over eget ståsted.

    SvarSlett
  2. Hei Linda,
    Tror det stemmer dette at man våger mer når man føler at man står støtt der man står. Hvor mange skal delta i arbeidet med Skolementor? Finnes selvfølgelig ingen fasit på dette. Skolementor kan brukes som kartleggingsverktøy og derigjennom gi både ledelse og lærere innsikt i forhold som de kanksje ikke kjente så godt, eller hadde tenkt igjennom, jfr Geirs kommentar. Men Skolementor er også et refleksjonsverktøy. Bruker du det slik, er det ikke SÅ nøye med å komme fram til omfornete svar for skolen (igjen jfr Geir). Da er det de diskusjonene som bruken av verktøyet fører til, som er viktigst. Min holdinig er at det er bedre dess flere som deltar i slike diskusjoner. Jeg skjønner at slike prosesser kan bli nokså tidkrevende hvis alle skal delta, men Skolementor kan brukes "bit for bit". Dere trenger ikke ta alt på en gang. I alle fall: det er spennende at dere velger å bruke Skolementor. Ønsker dere lykke til med arbeidet og håper å høre mer om hvilke erfaringer dere gjør.

    SvarSlett