søndag 30. oktober 2011

Kompetent klasseledelse – ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom

”Når teknologien blir universelt tilgjengelig, slik den nå er i ferd med å bli i all videregående opplæring her til lands, oppstår forskjellen mellom klasserommene, ikke mellom skolene og kommunene. Ifølge Frønes skyldes dette primært ulikheter i lærernes kunnskaper (Halvorsen 2010:59).

Selv om undersøkelsen bygger på resultater etter en undersøkelse gjennomført i videregående skole tror jeg at utfordringene det pekes på i artikkelen er gjeldende også i ungdomsskolen. Innføringen av datamaskiner og tilførselen av andre digitale medier trykker stadig hardere på for å bli en del av klasserommet. Om læreren ikke inviterer inn de ulike digitale mediene kan man være helt sikker på at elevene bringer de med seg inn på mer eller mindre nyttige måter.  

Som praksislærer i ca 10 år har jeg erfart at klasseledelse kan være så mangt og utfordringene ved å være en leder i klasserommet avhenger av hvilken leder du framstår som. Klasseledelsesproblematikken mener jeg derfor ikke henger sammen med digitale mediers inntog, men lærers evne til å ta kontroll og styring på et generelt grunnlag. I undersøkelsen kommer det fram at lærerens syn på elevenes læring og da spesielt lærerens ”holdning”, og da i denne sammenhengen egen oppfatning av kompetanse til denne teknologien er særlig viktig.

Hva er da holdning og hva kan karakteriseres som riktig/sunn holdning? Hvordan skal man påvirke holdningen til den enkelte slik at den faktisk styrker læreren i første omgang og gjennom det gir eleven en kvalitativt bedre undervisning? Hos oss, som i vgs, er teknologien på plass. Elevene har tilgang til PC, det er smartbord i alle klasse- og spesialrom, trådløst nettverk er tilgjengelig, pedagogisk programvare eksisterer, men skillet er like fullt merkbart ved vår skole også.

Vi har snakket en del om voksenstandarder i den siste tiden. Primært har dette vært rettet mot hva som forventes av den som underviser hos oss. Ønsket er å skape en god diskusjon og enighet om hva en voksenstandard skal bety. Etter hvert har jeg kommet til at det også må skapes en ”voksenstandard” i forhold til hva det betyr å ha kompetent klasseledelse og fokus på læring også med digitale medier.

Hvilke elementer burde en slik standard bestå av? Er det mulig å beskrive en slik standard, eller skjer utviklingen så raskt at det å diskutere de digitale mediene faktisk er en fallgruve som sporer oss av i diskusjonen? Har vi kommet dit at de som ikke er på høyden og kjenner de ulike mediene faktisk ikke kan forvente at diskusjonen skal gå på kjennskap til, men kun på kvalitet i undervisninga hvor disse støtter et bedre resultat?

 
Referanse:
Halvorsen, K.A. (2010). Kompetent klaseledelse – ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom. I R.-A. Andreassen, E.J. Irgens, og E.M. Skaalvik (red.), Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

"Hvordan lærer barna best?"

I adresseavisa onsdag 26.oktober kunne man lese om et forskerteamet fra NTNU og Sintef som har fått seks millioner fra Utdanningsdirektoratet for å se på hvordan vurdering og tilbakemelding foregår i skolen. Underveis i artikkelen kommer det fram hva elevene selv foretrekker av tilbakemelding og informasjon. Tankene mine går raskt til hvordan dette skal dokumenteres. Hos oss har vi ca 150 elever på hvert trinn, totalt 450 elever på skolen. Jevnlig slutter eller går lærere ut i permisjoner. Dette fører til at en og samme lærer ikke kan følge gruppa i samme fag gjennom alle de tre årene på u.skolen. Med andre ord vil det være helt umulig ikke å støtte seg til et sikkert dokumentasjonssystem for å registrere ståsteds- og framovermeldingene.

I mine øyne vil et digitalt system som systematiserer alle tilbakemeldinger være det ideelle. Samtidig vet jeg at den digitale kompetansen blant lærerne er variert. Synet på hvor mye som skal skriftliggjøres av tilbakemeldinger er delt, og ikke minst har skifte av læringsplattform ført til frustrasjon rundt registreringssystemet. Situasjonen i dag er slik at dokumentasjon i stor grad er læreravhengig og varierer mellom fulldigitaliserte tilbakemeldinger som er tilgjengelig for elever og foreldre til enhver tid og den private notatboka som er lærerens eie.

LMS er per i dag den eneste samlende plattformen for elever, foreldre og lærere. I utgangspunktet mener jeg derfor at dokumentasjonen skal ligge her. Jeg ser dokumentasjonsmengden på kort tid kan bli enorm. Hvilke erfaringer har dere gjort dere i forhold til dette arbeidet? Om dere har lykkes – hvordan gikk dere fram for å enes om hva og hvordan dokumentasjonen skulle gjøres/registreres på deres enhet?

tirsdag 4. oktober 2011

Læringslandskap i endring

Innspill i fellstid knyttet til lærernes utfordringer i det digitale læringslandskapet har inspirert meg til å skrive dette innlegget. Innspillet problematiserte bruken av digitale medier pga mulighet for juks og kommunikasjon mellom elever. Dette kan tolkes til å gjenspeile en holdning til læring og læringsutbytte preget av at kompetanse = faktakunnskap.

Holdningen, vil for de lærerne dette gjelder, prege undervisninga og dermed den kompetansen elevene besitter i enden av sitt skoleløp. Kompleksiteten i læringslandskapet som læreren og skolelederen står overfor er utfordrende. Selv om utsagnet ikke enestående i norsk skole, synliggjør det en utfordringen i forhold til å integrere digital teknologi på egne premisser.

Behovet for å justere lærerens fagdidaktiske kunnskapsområde berøres når den nye teknologien setter læreren på prøve i forhold til organisering, tilrettelegging og organisering av undervisninga. Utfordringa i dette tilfellet blir å komplettere lærerens fagdidaktiske kompetanse med teknologien.

Jeg tenker at forutsetningene for å endre læringslandskapet ligger i å skape arenaer og pedagogiske diskusjoner som har som mål å:
·    skape en erkjennelse av at digitale medier til enhver tid utvikles og av den grunn krever spesiell oppmerksomhet
·    skape arenaer for å dele kunnskap om digitale ressurser som er tilgjengelige og dermed få en pedagogisk diskusjon som utvider bruksområdet for disse
·    møte teknologiske innretninger med et syn på, og et ønske om, å finne nye pedagogisk bruksområder som fokuserer på elevens konstruksjon av kunnskap

Hvordan ser dere på disse forutsetningene? Er det andre områder som bør trekkes tydeligere fram og som vil ha større effekt på læringslandskapet? Er det områder dere ser bør erstatte de som er nevnt her? Andre innspill?

(Innlegget bygger på Englien, Johannesen og Nores artikkel: Læringslandskap i endring – en utfordring for skoleutvikling, i Erstad og Hauge, 2011)