søndag 20. november 2011

Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom (med vekt på læring og mestring i klasserommet)

Utdanning nr 19 setter søkelys på både læreres og studenters digitale kompetanse og opplæringen knyttet til dette. I kap 3 i Kompetent skoleledelse (Halvorsen, 2010) drøftes kompetent klasseledelse i teknologitette klasserom. I innledninga settes to ulike senario opp mot hverandre:
·    ”Datamaskinene skaper større forskjeller mellom elevene. De svakeste klarer ikke å konsentrere seg.”
·     ”Teknologien jevner ut forskjeller mellom elever. Den er en åpenbaring for oss dyslektikere.” (Halvorsen, 2010:59)

Utdanning nr 19 (Ruud, 2011) og kap 3 i Kompetent skoleledelse peker på viktige og grunnleggende problemer som må løses/drøftes for å øke både kunnskap og bevissthet omkring digital kompetanse i skolen. Hos oss har vi en lærer som i aller høyeste grad sjonglerte dette på en utmerket måte denne våren.

Læreren har en utfordrende og sammensatt klasse, men hun er et engasjert og levende menneske som formidler og gir alt til elevene sine i undervisning. Læreren underviser norsk og behersker digitale medier på en god måte. Læreren har tidligere arbeidet med mappevurdering og det var innenfor dette området hun markerte seg og gjorde banebrytende arbeid. Gjennom hele 9.klasse skrev klassen tekster som de leverte på læringsplattformen. Tekstene var fulgt av kriterieark og respons gitt av medelever og lærer var en naturlig del av arbeidet med hver enkelt tekst. Året gikk og arbeidet og engasjementet både hos lærer og elev var høyt gjennom hele året. Når skoleåret nærmet seg slutten fikk læreren et problem. Tekstene var både vurdert og jobbet grundig med, men hvordan skulle elevene vise kompetansen de hadde oppnådd nå på slutten av skoleåret.

Jeg var heldig og fikk delta i denne lærerens prosess fram mot sin avgjørelse. Da de andre klassene satt og skrev sine tentamenstekster (som ble gitt samme dag som tentamensdagen, ingen respons underveis, karakter tilbake etter ei uke, ingen kommentarer lest, ergo – ”ingen” læring), valgte denne læreren å organisere en annen form for tentamen.  Hun falt ned på at det ville være feil å vurdere de ”gamle” tekstene uten at elevene nå fikk vise hva de kunne. Tentamensdagen forløp på denne måten. Alle tekster og kriterieark var tilgjengelige. Elevene bearbeidet tekstene sine. Når to timer var gått møttes elevene i grupper hvor det ble organisert respons. Så gikk de tilbake til tekstene sine og arbeidet videre med dem. Siste del av dagen skrev elevene en refleksjonslogg hvor de beskrev sin egen utvikling fra begynnelsen av året og fram til denne dagen.

Jeg observerte:
·         Elever som var mer opptatt av å arbeide med tekstene sine enn å finne fram dagens godsaker
·         Elever som satt tiden ut – ikke spørsmål om når de fikk gå, men hvor mye tid har vi igjen
·         Flerspråklige elever som satt tida ut!
·         Elever med lese- og skrivevansker som satt tida ut!
·         Et samspill mellom lærer og elev som handlet om at de ville gjøre hverandre gode
·         Et høyt refleksjonsnivå i forhold til egen utvikling
·         Ingen lærere som var bekymret for juksJ

Jeg mener denne læreren har forstått og tatt i bruk digitale hjelpemidler i kombinasjon med vurderingsforskrift, relasjon til elevene, fokus på læring på en forbilledlig måte. Jeg tror ikke denne måten å organisere tentamen på er mer krevende enn annen tentamen, jeg er overbevist om at elevene fikk en positiv erfaring og ikke minst – elevene lærte og utrettet noe denne dagen. Jeg forsøker så godt jeg kan å spre det denne læreren viste meg. Håper også flere kan dra nytte av dette og spre det. Det var virkelig en opplevelse å få ta del i hennes utprøving.

Litteratur
Halvorsen, K.A. (2010). Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom. I R.A. Andreassen, I. Irgens og E.M. Skaalvik (red.). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

7 kommentarer:

  1. Er enig med deg at dette var en god måte å gjennomføre en tentamen på, der læring og ikke minst egenvurdering står i fokus. Elevene har da oppgaver fordelt utover hele dagen, og er avhengige av hverandre. Dette var et godt tips som jeg må vise noen av mine kollegaer. Vi bruker noe tilsvarende mappevurdering, så dette kan la seg gjennomføre hos oss i fengselet.
    Det man må være litt "obs" på er uansett muligheten for at elevene kan komme opp i skriftlige eksamener, som nok fortstatt gjennomføres mere som en tradisjonell eksamen. Så elevene må nok være forberedt, og ha en mulighet for å trene på dette også. Uansett, dette var bra!

    SvarSlett
  2. Det er alt få lett å tenke seg at en vurderingssituasjon må være skriftlig å skje innenfor rammen av 5 timer ser dette tydelig hos oss i videregående hvor eksamensformen i stor grad er å "sette strøm" på gamle eksamensformer. "Eksamen den andre læreplan" som vi kaller det.

    SvarSlett
  3. Jeg var så heldig at jeg var tilstede på det du beskriver her, Linda. Vi må derimot se på hvilke strategier vi skal benytte oss av for å spre dette. En annen dimensjon er det jeg har snakket om i min blogg; "felles forståelse for...". Hvordan kan vi som skoleledere sammen skape en felles forståelse for at dette er en vei å gå. Bruken av IKT i denne sammenhengen er jo glimrende, men vi vet jo at det er mange aspekter med i bildet. Og det Geir sier om "tradisjonell eksamen" er jo kronargumentet som brukes imot. Det jeg har lyst til å bemerke er at elevene LÆRER på en sånn dag og de får ikke en kommentar til slutt der det står "ujevn språkføring" og en karakter (selvopplevd...hehe). Den sier ingenting om hvordan man kan ta arbeidet sitt videre og i denne situasjonen du beskriver her så etterspurte nesten ALLE respons på sine tekster og var særdeles engasjerte i hvordan de kunne forbedre seg. Det er jo kompetanse de tar med seg inn på eksamen uansett form og farge. Spredningen av dette er likevel noe helt annet. Vi kan godt reflektere litt rundt det framover.

    SvarSlett
  4. Først og fremst: takk for den gode og illustrerende praksishistorien. Den viser hvordan "ny" teknologi både åpner for og forutsetter nye arbeidsformer. Og så viser den - slik flere av kommentarene er inne på - at ny teknologi også forutsetter nye evaluerings- og eksamensformer. Det er vikgit å spre slike praksisfortellinger som dette, og det er viktig å trykke på Utdanningsdirektoratet og departementets politiske ledelse sli at vi får evalueringsformer som "henger med i svingene". Den tardisjonnele skolestilen (og norskeksamen) har gått ut på dato.

    SvarSlett
  5. En ting til, Linda: Når du refererer til artikler som står i en antologi, skal referansen gå til artikkelen, ikke antologien. Her refererer du til en artikkel Halvorsen har skrevet. Referansen i teksten er derfor stå slik:(Halvorsen, 2010), ikke (Andreassen, 2010) (Andreassen har redigert boka, men ikke skrevet denne artikkelen. I litteraturlista skal det stå slik: Halvorsen, K.A. (2010). Kompetent klasseledelse. Ledelse i teknologitette klasserom. I R.A. Andreassen, I. Irgens og E.M. Skaalvik (red.). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag
    Navn på bøker skal settes i kursiv.(Har ikke boka akkurat her og gjengir tittel på artikkelen etter hukommenlsen.)

    SvarSlett
  6. Takk for bemerkning i forhold til henvisning. Jeg håper glippen skyldes at innlegget ble publisert litt seint etter en lang dag:) Skal aldri gjenta seg...
    Linda

    SvarSlett
  7. En liten sjekk på www.udir.no viser at forholdsvis mye er tillatt innenfor hjelpemidler til eksamen. Men ikke Internett og oversettelsesverktøy (norsk og språkfag)

    Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/Eksamen/5/Hjelpemidler_til_eksamen_i_Kunnskapsloftet.pdf (26.nov 2011)
    Hjelpemidler til eksamen i Kunnskapsløftet
    Sentralt gitt skriftlig eksamen i Kunnskapsløftet følger to hovedmodeller for hjelpemidler. Her
    finner du informasjon om bruk av hjelpemidler til de to modellene:
    Modell 1 - Eksamen
    Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.
    For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

    Så noen begrensninger ligger der i forhold til modellen som er skissert over, men det ligger jammen mange åpninger for å "lure" inn læring i tentamensformen også:)

    SvarSlett