Takk for følget?

Tror aldri tidligere jeg har unnlatt å trekke en lettelsens sukk når siste korrektur er lest og innleveringsmappa viser levert. Denne moduloppgaven er faktisk unntaket. For meg har blogginga vært en ny og inspirerende måte å forholde meg til fagstoff og gruppearbeid på. Bloggene jeg har fulgt har gitt mange nye og nyttige innfallsvinkler og vist meg fagstoff på en, for meg, ny måte. Dermed ikke noe lettelsens sukk denne gangen, kanskje heller: Hva blir det til nå?

Jeg har satt pris på både å lese andres blogginnlegg og det å få kommentarer til egne innlegg. Takk for spennende uker i en digital verden som følges litt mer tilgjengelig, oversiktlig og åpen.

Håper bloggene fortsatt holdes i "live" og kan være en del av veien videre mot en master i skoleledelse.

Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom (med vekt på læring og mestring i klasserommet)

Utdanning nr 19 setter søkelys på både læreres og studenters digitale kompetanse og opplæringen knyttet til dette. I kap 3 i Kompetent skoleledelse (Halvorsen, 2010) drøftes kompetent klasseledelse i teknologitette klasserom. I innledninga settes to ulike senario opp mot hverandre:

·    ”Datamaskinene skaper større forskjeller mellom elevene. De svakeste klarer ikke å konsentrere seg.”

·     ”Teknologien jevner ut forskjeller mellom elever. Den er en åpenbaring for oss dyslektikere.” (Halvorsen, 2010:59)

Utdanning nr 19 (Ruud, 2011) og kap 3 i Kompetent skoleledelse peker på viktige og grunnleggende problemer som må løses/drøftes for å øke både kunnskap og bevissthet omkring digital kompetanse i skolen. Hos oss har vi en lærer som i aller høyeste grad sjonglerte dette på en utmerket måte denne våren.

Læreren har en utfordrende og sammensatt klasse, men hun er et engasjert og levende menneske som formidler og gir alt til elevene sine i undervisning. Læreren underviser norsk og behersker digitale medier på en god måte. Læreren har tidligere arbeidet med mappevurdering og det var innenfor dette området hun markerte seg og gjorde banebrytende arbeid. Gjennom hele 9.klasse skrev klassen tekster som de leverte på læringsplattformen. Tekstene var fulgt av kriterieark og respons gitt av medelever og lærer var en naturlig del av arbeidet med hver enkelt tekst. Året gikk og arbeidet og engasjementet både hos lærer og elev var høyt gjennom hele året. Når skoleåret nærmet seg slutten fikk læreren et problem. Tekstene var både vurdert og jobbet grundig med, men hvordan skulle elevene vise kompetansen de hadde oppnådd nå på slutten av skoleåret.

Jeg var heldig og fikk delta i denne lærerens prosess fram mot sin avgjørelse. Da de andre klassene satt og skrev sine tentamenstekster (som ble gitt samme dag som tentamensdagen, ingen respons underveis, karakter tilbake etter ei uke, ingen kommentarer lest, ergo – ”ingen” læring), valgte denne læreren å organisere en annen form for tentamen.  Hun falt ned på at det ville være feil å vurdere de ”gamle” tekstene uten at elevene nå fikk vise hva de kunne. Tentamensdagen forløp på denne måten. Alle tekster og kriterieark var tilgjengelige. Elevene bearbeidet tekstene sine. Når to timer var gått møttes elevene i grupper hvor det ble organisert respons. Så gikk de tilbake til tekstene sine og arbeidet videre med dem. Siste del av dagen skrev elevene en refleksjonslogg hvor de beskrev sin egen utvikling fra begynnelsen av året og fram til denne dagen.

Jeg observerte:

·         Elever som var mer opptatt av å arbeide med tekstene sine enn å finne fram dagens godsaker

·         Elever som satt tiden ut – ikke spørsmål om når de fikk gå, men hvor mye tid har vi igjen

·         Flerspråklige elever som satt tida ut!

·         Elever med lese- og skrivevansker som satt tida ut!

·         Et samspill mellom lærer og elev som handlet om at de ville gjøre hverandre gode

·         Et høyt refleksjonsnivå i forhold til egen utvikling

·         Ingen lærere som var bekymret for juksJ

Jeg mener denne læreren har forstått og tatt i bruk digitale hjelpemidler i kombinasjon med vurderingsforskrift, relasjon til elevene, fokus på læring på en forbilledlig måte. Jeg tror ikke denne måten å organisere tentamen på er mer krevende enn annen tentamen, jeg er overbevist om at elevene fikk en positiv erfaring og ikke minst – elevene lærte og utrettet noe denne dagen. Jeg forsøker så godt jeg kan å spre det denne læreren viste meg. Håper også flere kan dra nytte av dette og spre det. Det var virkelig en opplevelse å få ta del i hennes utprøving.

Litteratur

Halvorsen, K.A. (2010). Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom. I R.A. Andreassen, I. Irgens og E.M. Skaalvik (red.). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Kritiserer lærerutdanninga - Vi har ikke lært nok om IKT

Anbefaler artikkel i Utdanning nr 19
Hovedsaken er Digital læring. Artikkelen er skrevet av Marianne Ruud. I hovedtrekk handler artikkelen om at kravet til at lærere behersker datateknologi blir større, men at det mangler en helhetlig plan for hvordan de skal få den nødvendige opplæringa.

I artikkelen trekkes områder som kildekritikk, interaktive tavler, det å vokse opp i en digital verden og et kritisk blikk på lærerutdannernes opplæring i ditgitale medier fram og diskuteres både med student og lærerblikk.

Skolementor som verktøy for skoleledelsen

Under forelesninga den 14.september har jeg formulert ulike ledelsesutfordringene i tilknytning til IKT:

·         Greie å få alle med (på et minimum)

·         Greie å følge opp og holde trykket i hverdagen

·         Tilstrekkelig fokus på læring, ikke tilfeldige happeninger

·         Framstå/være rollemodell på en troverdig måte
·         Oppmuntre og støtte ildsjelene i ”gode og vonde ” dager

·         Anerkjenne den enkelte for det han/hun er god til

Konklusjonen i notatene er: Vi våger mer når vi står trygt der vi står!

I samme forelesning sier Leif Martin Hokstad at IKT må knyttes til læringsmål, brukes i veiledning, læring og undervisning. Erstad (Erstad 2005) beskriver en digitalt kompetent skole med vekt på:

·         Helhetlig strategiarbeid hos ledelsen

·         Visjonær styringsinstruksjon

·         Innovative digitale ressurser

·         Infrastruktur

·         Lærernes pedagogiske kompetanse

·         Fleksibelt læringsmiljø

·         Elevene som kunnskapsprodusenter

Et spørsmål som melder seg hos meg er: Hvor trygt står vi (som ledelse) i forhold til kjennskap til hvor vi står?

Bare noen få av disse punktene kan få enhver skoleleder til å få dårlig samvittighet og bli rimelig svett i forhold til utilstrekkeligheten og mangelen på å ha alt på plass. Artikkelen, ”Digitalt kompetent skole? – Skolementor som verktøy for skoleledelsen understreker også dette, men gir samtidig svar på noen av de utfordringene som tilsynelatende mange skoler kaver med. På samlinga gjennomgikk vi, i grupper, punktene: visjon og plan, skolens ressurser, kartlegging av skolens behov og digital kompetanse. Gruppearbeidet var inspirerende og der og da var jeg motivert for å bruke dette på egen enhet så fort som mulig.

Hos oss har vi valgt å fokusere spesielt på de fem grunnleggende ferdighetene i læreplanen. I løpet av en treårsperiode skal alle de fem ferdighetene være implementert i ungdomsskoleløpet. Selv om de grunnleggende ferdighetene skal være en del av undervisninga i alle fag, har vi valgt å organisere det slik at det på 8.trinn spesielt skal legges vekt på lesing, på 9.trinn regning og digital kompetanse og på 10.trinn muntlig og skriftlig kompetanse. Neste skoleår står tredje og siste år med implementering for døra. Digital kompetanse skal da være den grunnleggende ferdigheten som spesielt skal fokuseres på et av trinnene.

Dette aktualiserer verktøyet ”skolementor” for alvor. Alle punktene som er opplistet tidligere vil da bli avgjørende for om innføringa lykkes. Jeg tror at en gjennomgang og nivåsetting innenfor de ulike områdene som skolementor vektlegger kan være en god støtte og bevisstgjøring for oss som skole i denne prosessen for å bevisstgjøre oss som lederteam i forhold til de styrkene og svakhetene en slik integrering av digital ferdighet vil kunne gi. Jeg tror i tillegg til lederteam at også IKT-ansvarlig bør være delaktig i en bruk av dette vurderingsverktøyet.

Jeg har ofte sett at det har vært en utfordring å forankre utviklingsarbeid i hele vår organisasjon. En slik gjennomgang tror jeg dermed vil være nyttig og jeg har bestemt meg for at jeg skal foreslå for lederteam at vi gjennomfører denne vurderingen i forkant av siste innføring av grunnleggende ferdigheter hos oss. Kanskje kan også konklusjonen i starten av innlegget: Vi våger mer når vi står trygt der vi står - kanskje våger vi som ledelse også mer når: Vi vet hvor vi står?

Ved vår skole er vi organisert i tre trinn, bestående av tre arbeidslag. Vil det være hensiktsmessig om en eller flere av arbeidslagsmedlemmene er delaktige i denne gjennomgangen for å få en enda bredere forankring. Om noen har erfaringer i forhold til hvem og hvor mange som bør delta i en slik kartlegging hadde det vært interessant å høre hvordan det har fungert.

Litteratur
Artikkel hentet fra kompendium: Master i skoleledelse, Modul 7, IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling (2011): Laugsand, O. og Halvorsen, K.A. (2011). Digitalt kompetent skole. Skolementor som verktøy for skoleledelsen

Notater fra forelesning av Leif Martin Hokstad, 14.september 2011

Ikke like kreativ som Tor, men...

... her er pensumlista mi.

Andreassen, R. A., Irgens, E. J. og Skaalvik, E. (red.).(2010). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Erstad, O. & Hauge, T.E. (2011). Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.

Andreassen, R. A., Irgens, E. J. og Skaalvik, E. (red.).(2009). Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Kompendium, Master i skoleledelse Modul 7, IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling, Program for lærerutdanning, Trondheim 2011.

Altså, jeg holder meg innenfor det pensum som er foreslått for modulen. I tillegg har jeg brukt et par artikler fra Adresseavisa - disse vil inngå i min pensumliste.

Skolene kan ikke overse Facebook

"Lærere må sørge for at elevene tilegner seg godt nettvett, mener Torbjørn D Moe ved Senter for IKT i utdanningen" (Adresseavisa, 5.november 2011)

Adresseavisa har i en serie nyhetsartikler fokusert på familien etter en spørreundersøkelse om livet i trønderske familier. Moe hevder i artikkelen at lærere må sørge for at elevene tilegner seg godt nettvett. I tillegg mener han at skolen tar Facebook og andre sosiale medier på alvor. På spørsmål om hva elevene bør lære, svarer Moe at skolen bør veilede barna i hvordan de skal forholde seg på de sosiale medier, og de må lære seg digital dømmekraft. Videre sier han at elevene må skjønne at dette er en arena hvor det er en stor skare tilskuer. De må være klar over hva de gjør på denne arenaen. Han tror også at det varierer fra skole til skole og fra klasserom til klasserom hvor god undervisning elevene får i bruk av sosiale medier.

Jeg tror, på linje med Moe, at skolene må ta innover seg at sosiale medier absolutt er kommet for å bli og at elevene må få god kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer og hvilke konsekvenser uvettig bruk kan få. Dette må på samme måte som i alle andre fag bygges opp ut fra et fundament. Utfordringen slik jeg ser det, er at vi alle, både foreldre, elever og lærere er like ”nye” i bruken av mediene. Det er vanskelig å kunne forutse hvilke farer og utfordringer uvettig bruk vil kunne få. Både foreldre og lærere utforsker i like stor grad som elever mediet. Også foreldre og lærere går rett i baret og i de samme fellene som elever eventuelt kan havne i.

Diskusjonene på skolene bør ligge i forkant, men her er det kanskje elevene som ligger i forkant. Hvordan skal skolen kunne benytte seg av den kompetansen som elevene allerede er i besittelse av på en måte som samtidig kan virke oppdragende.

Tone Sofie Aglen, tidligere kommunalråd i Trondheim, tar til orde for at også ”nabokjerringa” bør være tilstede på Facebook. Hun har blant annet egne barn og deres venner som sine venner på Facebook. På vår skole har vi bestemt at det er uetisk å ha elever som venner på Facebook. Er vi helt ute å kjøre når vi har bestemt dette? Stenger vi oss da ute fra et område vi bør være en del av? Hvor mye av privatlivet til elev/lærer skal være åpent på denne måten? Hvilke konsekvenser kan det i så fall føre til?

www.skolementor.no

I en av kommentarene fra Kjell Atle ble jeg anbefalt å gå inn på skolearena.no. Jeg greide ikke å logge meg inn på denne siden, men ble inspirert til å se litt i litteraturen. Her fant jeg artikkelen: Digitalt kompetent skole? Skolementor som verktøy for skoleledelsen. Etter litt skumlesing tror jeg at dette er noe av det jeg har lett etter i forhold til å få systematisert og tenke mer rettet mot utviklingen av en digitalt kompetent skole. Jeg skal nå sette meg mer inn i denne artikkelen og håper den kan gi meg noen svar i forhold til det jeg tidligere har drøftet i bloggen min under "Hvordan lærer barna best?". Fortsettelse følger.