tirsdag 4. oktober 2011

Læringslandskap i endring

Innspill i fellstid knyttet til lærernes utfordringer i det digitale læringslandskapet har inspirert meg til å skrive dette innlegget. Innspillet problematiserte bruken av digitale medier pga mulighet for juks og kommunikasjon mellom elever. Dette kan tolkes til å gjenspeile en holdning til læring og læringsutbytte preget av at kompetanse = faktakunnskap.

Holdningen, vil for de lærerne dette gjelder, prege undervisninga og dermed den kompetansen elevene besitter i enden av sitt skoleløp. Kompleksiteten i læringslandskapet som læreren og skolelederen står overfor er utfordrende. Selv om utsagnet ikke enestående i norsk skole, synliggjør det en utfordringen i forhold til å integrere digital teknologi på egne premisser.

Behovet for å justere lærerens fagdidaktiske kunnskapsområde berøres når den nye teknologien setter læreren på prøve i forhold til organisering, tilrettelegging og organisering av undervisninga. Utfordringa i dette tilfellet blir å komplettere lærerens fagdidaktiske kompetanse med teknologien.

Jeg tenker at forutsetningene for å endre læringslandskapet ligger i å skape arenaer og pedagogiske diskusjoner som har som mål å:
·    skape en erkjennelse av at digitale medier til enhver tid utvikles og av den grunn krever spesiell oppmerksomhet
·    skape arenaer for å dele kunnskap om digitale ressurser som er tilgjengelige og dermed få en pedagogisk diskusjon som utvider bruksområdet for disse
·    møte teknologiske innretninger med et syn på, og et ønske om, å finne nye pedagogisk bruksområder som fokuserer på elevens konstruksjon av kunnskap

Hvordan ser dere på disse forutsetningene? Er det andre områder som bør trekkes tydeligere fram og som vil ha større effekt på læringslandskapet? Er det områder dere ser bør erstatte de som er nevnt her? Andre innspill?

(Innlegget bygger på Englien, Johannesen og Nores artikkel: Læringslandskap i endring – en utfordring for skoleutvikling, i Erstad og Hauge, 2011)

3 kommentarer:

  1. Interessant poeng. Tror det er mye å hente når det gjelder kultur og synet på det digitale. Vil dette forandre seg med nye generasjoner lærere, eller vil de henge igjen i sine gamle (digitale) vaner og ha sine gamle (digitale) forventinger?

    SvarSlett
  2. De tre utfordringene du peker på, er helt sentrale. Det første punktet ditt handler om å skape en slags "kriseforståelse", eller en erkjennelse av "teknologiens nødvendighet" for å si det på en annen måte.

    Vet ikke helt om dette er et nytt punkt, eller bare en konkretisering sosm ligger litt mellom punkt det andre og tredje kulepunktet: tvilerne tar lettere teknologien i bruk hvis anvendelsen knyttes tydelig til det fagområdet vedkommende identifiserer seg med.

    Og så en liten kommentar til Tor: nye generasjoner av lærere har nok en helt annen fortrolighet med teknologien enn oss litt mer gammelmodige (tenker her på meg sjøl), men jeg er usikker på om de får med seg den nødvendige didaktiske skoleringen fra lærerutdanningene. De kan nok å bruke teknologien, men ikke nødvendigvis i undervisning og læring.

    SvarSlett
  3. Ei kjempeutfordring du peikar på der. I vgs har alle elevar berbar pc, kopla til trådlaust internett. Vi kan stenge nettet under prøvar, men det finst måtar å komme rundt dette på. Så når læraren stiller gamaldagse spørsmål (= oppramsing av faktakunnskap à la "årsaker til 2. verdskrigen") utviklar elevane nye juksestrategiar. Dei sender meldingar via msn som virkar sjølv om nettet er stengt, dei les inn kapittelet på iPod-en som læraren lar dei få bruke til musikk osb. Med nye digitale verkty og media er det tvingande nødvendig at læraren endrar praksis.

    SvarSlett