Læringslandskap i endring

Innspill i fellstid knyttet til lærernes utfordringer i det digitale læringslandskapet har inspirert meg til å skrive dette innlegget. Innspillet problematiserte bruken av digitale medier pga mulighet for juks og kommunikasjon mellom elever. Dette kan tolkes til å gjenspeile en holdning til læring og læringsutbytte preget av at kompetanse = faktakunnskap.

Holdningen, vil for de lærerne dette gjelder, prege undervisninga og dermed den kompetansen elevene besitter i enden av sitt skoleløp. Kompleksiteten i læringslandskapet som læreren og skolelederen står overfor er utfordrende. Selv om utsagnet ikke enestående i norsk skole, synliggjør det en utfordringen i forhold til å integrere digital teknologi på egne premisser.

Behovet for å justere lærerens fagdidaktiske kunnskapsområde berøres når den nye teknologien setter læreren på prøve i forhold til organisering, tilrettelegging og organisering av undervisninga. Utfordringa i dette tilfellet blir å komplettere lærerens fagdidaktiske kompetanse med teknologien.

Jeg tenker at forutsetningene for å endre læringslandskapet ligger i å skape arenaer og pedagogiske diskusjoner som har som mål å:

·    skape en erkjennelse av at digitale medier til enhver tid utvikles og av den grunn krever spesiell oppmerksomhet

·    skape arenaer for å dele kunnskap om digitale ressurser som er tilgjengelige og dermed få en pedagogisk diskusjon som utvider bruksområdet for disse

·    møte teknologiske innretninger med et syn på, og et ønske om, å finne nye pedagogisk bruksområder som fokuserer på elevens konstruksjon av kunnskap

Hvordan ser dere på disse forutsetningene? Er det andre områder som bør trekkes tydeligere fram og som vil ha større effekt på læringslandskapet? Er det områder dere ser bør erstatte de som er nevnt her? Andre innspill?

(Innlegget bygger på Englien, Johannesen og Nores artikkel: Læringslandskap i endring – en utfordring for skoleutvikling, i Erstad og Hauge, 2011)