Kompetent klasseledelse – ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom

”Når teknologien blir universelt tilgjengelig, slik den nå er i ferd med å bli i all videregående opplæring her til lands, oppstår forskjellen mellom klasserommene, ikke mellom skolene og kommunene. Ifølge Frønes skyldes dette primært ulikheter i lærernes kunnskaper (Halvorsen 2010:59).

Selv om undersøkelsen bygger på resultater etter en undersøkelse gjennomført i videregående skole tror jeg at utfordringene det pekes på i artikkelen er gjeldende også i ungdomsskolen. Innføringen av datamaskiner og tilførselen av andre digitale medier trykker stadig hardere på for å bli en del av klasserommet. Om læreren ikke inviterer inn de ulike digitale mediene kan man være helt sikker på at elevene bringer de med seg inn på mer eller mindre nyttige måter.  

Som praksislærer i ca 10 år har jeg erfart at klasseledelse kan være så mangt og utfordringene ved å være en leder i klasserommet avhenger av hvilken leder du framstår som. Klasseledelsesproblematikken mener jeg derfor ikke henger sammen med digitale mediers inntog, men lærers evne til å ta kontroll og styring på et generelt grunnlag. I undersøkelsen kommer det fram at lærerens syn på elevenes læring og da spesielt lærerens ”holdning”, og da i denne sammenhengen egen oppfatning av kompetanse til denne teknologien er særlig viktig.

Hva er da holdning og hva kan karakteriseres som riktig/sunn holdning? Hvordan skal man påvirke holdningen til den enkelte slik at den faktisk styrker læreren i første omgang og gjennom det gir eleven en kvalitativt bedre undervisning? Hos oss, som i vgs, er teknologien på plass. Elevene har tilgang til PC, det er smartbord i alle klasse- og spesialrom, trådløst nettverk er tilgjengelig, pedagogisk programvare eksisterer, men skillet er like fullt merkbart ved vår skole også.

Vi har snakket en del om voksenstandarder i den siste tiden. Primært har dette vært rettet mot hva som forventes av den som underviser hos oss. Ønsket er å skape en god diskusjon og enighet om hva en voksenstandard skal bety. Etter hvert har jeg kommet til at det også må skapes en ”voksenstandard” i forhold til hva det betyr å ha kompetent klasseledelse og fokus på læring også med digitale medier.

Hvilke elementer burde en slik standard bestå av? Er det mulig å beskrive en slik standard, eller skjer utviklingen så raskt at det å diskutere de digitale mediene faktisk er en fallgruve som sporer oss av i diskusjonen? Har vi kommet dit at de som ikke er på høyden og kjenner de ulike mediene faktisk ikke kan forvente at diskusjonen skal gå på kjennskap til, men kun på kvalitet i undervisninga hvor disse støtter et bedre resultat?

 

Referanse:

Halvorsen, K.A. (2010). Kompetent klaseledelse – ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom. I R.-A. Andreassen, E.J. Irgens, og E.M. Skaalvik (red.), Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag